Oralgalvanisk frisetting av metall fra amalgamfyllinger i tennene

For svært mange år siden utga den svenske tannlegen Bengt Fredin et større skrift på Innovation Forlag, Box 146, S-221 00 LUND, med tittelen «Undersøkning av amalgam och tuggfunktionens effekt på dess kvicksilveravgivande». Fredins tittelformulering resulterte i stadige misforståelser og misvisende tolkninger blant de brede lag av folket, som ikke helt skjønte hva saka dreide seg om, og også blant odontologisk personale, som skjønte omtrent like lite som allmennheten (og stadig skjønner like lite!).

Sitat 1:
«Det er ikke kjent hva som gjør at en såpass myk substans som tyggegummi kan gi så stort substans-tap og kvikksølvfrigjøring hos denne pasienten.»

Sitat 2:
«Kvikksølvverdien i dette tilfellet forteller at det er en meget stor slitasje av fyllingene med påfølgende opptak av kvikksølv.»
Her skrives det stadig vekk om slitasje på amalgamfyllinger, slik det har vært gjort helt siden tannlege Bengt Fredins skrift kom ut. Nå må det da endelig en gang være mulig å få slått fast: Det er ikke fysisk/mekanisk sliasje som får amalgamfyllingene til å frisette metall og avgi kvikksølv, men korrosjon, først og fremst elektrokjemisk korrosjon.

Det er ikke «tuggfunktionen» som medfører kvikksølvavgang fra amalgamfyllinger i tannlege Fredins tilfelle, men det enkle faktum at spyttet i munnen blir sterkt elektrisk ledende og mer korrosivt når vi tygger eksempelvis ei brødskive eller tygger tyggegummi. Det samme skjer når vi pusser tennene med tannkrem. Mellom måltidene, mens spyttet er reint, har vi gjerne en surhetsgrad i spyttet langt opp imot det nøytrale pH7,0. Men så snart vi spiser/tygger mat, tygger tyggegummi eller pusser tennene med tannkrem, øker den elektrokjemiske aktiviteten enormt, delvis fordi pH-verdien i spyttet synker, og det frisettes mye elektrisk strøm og metall fra amalgamfyllingene. Frisetting av elektrisk strøm og frisetting av metall skjer samtidig og proporsjonalt – jf. Faradays lov.

Som et ytterligere bevis på at det ikke er mekanisk slitasje som frisetter metall, deriblant kvikksølv, når vi tygger tyggegummi, kan følgende anføres: Den gode, gammeldagse tyggegummien V6 kjøpt på apotek danner ikke tannstrøm med oralgalvanisk korrosjon i det hele tatt, dette fordi den høyner pH-verdien i spyttet!

Som teorilærer i videregående skole fikk jeg bittert erfare det som Saxegaard kaller lærevegring. Dette er dessverre et meget utbredt fenomen, ikke bare blant skoleelever, men også blant yrkesmessig vel etablerte akademikere.
I januar 1985 ble jeg angrepet i Adresseavisen av dr. odont. Arne Hensten Pettersen ved NIOM (Nordisk Institutt for Odontologisk Materiellprøvning) fordi avisa hadde fortalt at jeg utførte måling av tannstrøm. Arne Hensten Pettersen betegnet det jeg dreiv med som «Vrøvl». Dette fikk professor Sverre Westin (siviling. kjemi og siviling. fysikk, grunnlegger og leder av Avdeling for teknisk fysikk ved Norges Tekniske Høgskole) til å skrive bl.a. dette i Adresseavisen: «Jeg har med interesse lest artiklene i Adresseavisen den siste uken om såkalt oral galvanisme, nå sist torsdag en artikkel av Inge Torfinn Vada. Jeg må si meg enig med ham i at her er det nok dr. odont. Hensten Pettersen som er ute og vrøvler. De uttalelser av Hensten Pettersen som er gjengitt i Adresseavisen tirsdag 22.1. gir meg dessverre grunn til å tro at han må ha et ytterst mangelfullt kjennskap til de mest elementære begreper i elektrokjemi, som vi i sin tid lærte allerede i middelskole og gymnasium.»

I Teknisk Ukeblad nr. 23 1991 fører jeg bevis for at den elektrokjemiske aktiviteten mellom metallfyllinger i tennene øker enormt ved f.eks. tygging av ei brødskive, bruk av tyggegummi eller tannkrem.

Trondheim, 13. desember 2001
Inge Torfinn Vada
Bjørndalen 67
N-7072 HEIMDAL

Udgivet i Behandlinger, Kviksølg/amalgam, Mærkesager, Tandsanering, Tungmetaller